Banda

Vi var en god stund i Ambon, Laha, først (blogg derifra kommer senere), og dro derifra med ferje til Bandaøyene. Før avreise ble det lastet ombord 2-3 mopeder, senger, durian (yuck!), vaskemaskin, tv og frukt i all mass. Fem timers båttur gav oss en et lite grønt paradis som viste seg å være en ganske annerledes plass en det vi er vant med. Det er nesten som en reise tilbake til Cuba. Nesten utelukkende består hovedøya av nostalgiske gamle bygninger og små trange smug med masse historie (dog uten gamle amerikanske biler). 

One of the five towers of the fort.

Banda som også kalles krydderøyene består av 10 forskjellige øyer relativt nære hverandre. Det høyeste punktet er Gunung Api og er en vulkan som runger 666 meter over havet. Banda har vært gjenstand for mange en internasjonal desput og krangel, og hovedgrunnen var krydder! Nederlenderne i sin tid, syntes øyene var så viktige, at på kartet var Banda like store som Sri Lanka. England og Nederland hadde begge et østindiske kompani som kjempet om makten og krydderet !

Azwar testing out canons at the dutch fort.

Gunung Api from the fort

Etter en vellykket planting av muskat-trær andre steder, som Java og Sri Lanka, ble Banda mindre viktig og en ikke-lønnsom produsent av muskat. Dog satt de igjen med et fort, mange kanoner og ikke så mye mer.

På slutten av 1900 århundre var ikke Banda øyene særlig mye verdt, og ingen var særlig interessert i denne enklaven av øyer. Nederlenderne greide likevel å gjøre det «hipt» å dra hit. Spesielt for den kunstneriske eliten. Og mye av arkitekturen stammer fra den tiden. Denne trenden var veldig lønnsom, men døde dessverre etter bare få sesonger, da det var langt å dra fra Europa.

Og det var dagens historieleksjon. Tilbake til «hverdagen»:

Unbelievable nice clear water

Russian fish-buddy!

Vi var der for dykking, og fra mudderdykking i Ambon til krystall klart vann med skilpadder og vegg-rev! Overgangen var brå og hyggelige. Bortsett fra et betent øre, for min del.

Skræmt fisk ja

Min medsammensvorne venninne var i vannet før jeg fikk sagt plask, heldigvis tok det ikke mange dager før jeg også var i vannet.

Snorkling rett utenfor brygga .. Mandarinfish

Vi skulle være en uke, men det ble til 1,5, og det igjen ble til 2. Reisekompis Masha er helt forelsket i denne plassen, og jeg må si; jeg har vært på verre steder!

Juvenile something.. cute!

Juvenile many spotted sweetlips

Juveline atlantisk spadefish/batfish

Nemos brother

Turen hjem var også litt av en opplevelse. Pelni er vanlig framkomstmiddel for indonesiere, og kan med norsk terminologi sammenlignes med en danskebåt. En møkkete og stinkende og edru opplevelse av en overfylt danskebåt. Ikke bare er det folk over alt, det selges også hjemmelaget mat, nips, klokker, briller og generelt mye skrot. Som vanlig i Asia, de sover også der det er nok plass, og det kan også betyr i livbåtene. Det finnes horder med senger, der det praktisk talt ikke er noe skjerming.. og 100 vis av senger i samme plan. Lugarer finnes også, men er ikke inspisert. Ganske spesiell opplevelse, og heldige var vi bare dag-passasjerer, og slapp å sove der! Estimert at vi var rundt 5000 folk på båten da vi ankom Ambon. Litt knuffing kan man også rapportere om!

Tidar in Banda Neira harbor.