Ambon og Banda

Ikke trodde jeg at Indonesia har dårligere vær en Bali (jo, man blir jo litt blind på sånt) Og jeg tror jeg ble litt perpleks når vi kom hit til Ambon. Det øste ned, uten stopp, og jeg gikk inn i en midlertidig depresjon. 

Beach in Ambon

Monsun-sesongen skal være over visstnok, men det slutter jo ikke å regne på dagen, det skjønner jo til og med jeg. 

Fixing the shower...

Sist jeg var her var for dykking, såkalt muck-dykking. Men nå var visa en tilleggsfaktor. Det skulle fornyes, men ikke uten problemer. Manglende sponsor, for tidlig fornying osv.. Listen er lang, men skal ikke kjede folket med intrikate imigrasjons-problemer her.. Det er mindre interessant. Poenget er at det ikke gikk, og det blir en ny plass med et nytt forsøk. Det blir det mer om i neste blogg. 

Uka i Ambon sneglet seg av gårde, med lite dykking på grunn av iskaldt vann (26 grader) og ingenting å se. Så hva gjør man da? Vel, shopping av ymse slag må til for å forberede seg på å bo på en relativt isolert øy. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har kjøpt noe som er livsnødvendig for overlevelse, men litt luksus har jeg unnet meg. Madrasstrekk, teppe og pute er kjøpt inn. Og i gave har jeg fått en dusj som  man kan henge opp (hyttedusj-bag-sak), for vanlig dusj har jeg visstnok ikke. Bare ei bøtte og ei kupe som hører til. 

Etterhvert får man kanskje kjøpe seg litt mer ting og tang, men jeg må nå først se hva som trengs. 

Ferry to Banda.. with rain coming in..

Checking the aircon on the boat..

For å spole raskt framover er jeg i Banda-øyene akkurat nå. Hit kom vi med ferge, en relativt liten en sådan. Etter 19 lange timer, med hva ei innlandskrabbe fra oppland, vil karakterisere som heftige bølger, var vi framme i paradiset Banda. Og selv om natta var litt røff, viste øyriket seg fra sin beste side i strålende sol og med blå himmel ved ankomst 7 timer forsinket.

Boat on the Pelni

Gunung Api Banda 

Deilig å endelig komme frem. Og det føles nesten som jeg er hjemme. Og det er jo en relativt god ting :)  Det er ikke her ende-destinasjonen er, for det er på ei naboøy. Men det er her Banda- «familien» min er. Mange kjente fjes og mange som jeg kommer til å bli gode venner med. Det  har vært dykking, matlaging, sosialt samvær og kortspilling. 

Making food

Coconuts on the way

Bank-book

Jeg har skaffet meg indonesisk bankkonto med tilhørende bankbok (sånn som vi hadde i gamle dager!). Akkurat nå har jeg den nette sum av 300 kroner på bok :)

Operation theater..

Doctor boat

Det var dokket en båt i havna som jeg så når vi kom fram, og med rødt kors uttapå måtte denne båten selvsagt utforskes. Sharedoctor er et frivillig prosjekt bestående av to operative båter som kan gjøre småkirurgi og et doktor-fly også. Det kan visstnok besøke utkantkroker i dette langstrakte landet. Fiffig. 

Nymotens anestesiapparat

Parrot on doctor ship

Etter ei god halvannen uke måtte pakke snippsekken og dra til Kei-øyene. Her skal jeg fornye visumet mitt og lese bok. En ny reise må gjennomføres før jeg setter beina på landjorda, og 12 timer med båt er planen, så får vi se hva resultatet faktisk blir. Oppdatering følger. 

Nyellow with Nemo

Halimeda ghostpipefish

Halimeda decoratorcrab

ENGLISH: 

I didn´t expect other weather than Bali had (it might be that I was blinded by the sun!). I even surprised myself by being a bit puzzled about this matter when we came to Ambon. It was pouring rain non-stop, and I think I had a small temporary rain-depression. The monsoon season is supposed to be over and done with, but even I know that these things always run the way I want it!

The week in Ambon was slow, one dive per day, due to freezing water (26 degrees) and nothing to see. So than what to do? Well, shopping must be done as a preparation for my next project (on a relatively isolated island). I did not buy a survival kit but merely some luxury-items. I might buy more stuff later, but first I actually need to get to the Island and see what I need. 

Fast forwarding my story to the Bandas. I´m here right now, and we came by ferry. A relatively small one, and after 21 long hours with stormy sea we finally arrived (7 hours more than scheduled) .  It feels almost like being home. Many familiar faces and some new nice ones as well. There have been diving, cooking, social gatherings and card games. I have even obtained an Indonesian bank account and they even gave me an old fashioned bank book.

After a good one and a half week in Banda Neira, I have to pack the bag and will go to the Kei Islands. Here I´ll renew my visa and read a book or something. But in order to get there.. A new boat ride of 12 hours before I’m on dry land again. Lets see if I can find another paradise!