Fridykking i Amed, med litt pizza til slutt!

Undertegnede har vært særskilt ubestemt de siste par ukene når det gjelder aktiviteter og gjøremål. Flere overfladiske planer har jeg hatt, uten noen evne til å ta en endelig beslutning. Et tilbakevendende spørsmål fra bail-familen min har vært om når jeg skal hit eller dit, og svaret har da vært: «vet ikke». 

Vakre Amed og Jemeluk Bay

Men det måtte skje, og etter flere dager men relativ «kjedsomhet», så tok jeg grep og dro til nabolandsbyen. 

En halvtimes kjøretur syd for Tulamben, ligger en langstrakt plass som kalles Amed. Det består av flere bukter med sorte rullestein-belagte strender og tilhørende tradisjonelle fiskebåter som i hvile, er trygt plassert høyt oppe på stranda. Vegen snirkler seg stykkevis og delt langs hele kysten, og gir rom for mangt et etablissement av ymse slag. Landsbyen er en slags høbb for backpackere, hvorav en stor andel snakker sør-europeisk språk. Dykking er også en av hovedaktivitetene, men det er angivelig flere ting å finne på her. Den eneste grunnen til at jeg kom hit, bortsett fra miljøskiftet/kjedsomhet, var fridykking. 

De lager salt her også.. Rett fra havet

Kremasjon på stranda i Amed

Solnedgang i Amed

Fridykking er noe jeg har vært nyskjerrig på lenga, og har hatt lyst til å gjøre det i flere år, uten helt å tørre.

Min skepsis har vært at jeg ikke kan utligne med hodet opp ned. For de uinnvidde i dykking er det nemlig store trykkforskjeller i vann, og man må utligne «dottene» ellers går trommehinnene føyken (les dotter: sånn som du får når flyet er i ferd med å lande). Fridykking kan dog gjøres med hodet opp, men er veldig lite effektivt.

Etter å ha snakket med flere skoler og instruktører, var det til slutt en tysker som fikk has på meg. Lørdag morgen møtte jeg opp på fridykker-skolen Apneista klokken 0830. Papirer og generell info ble gitt før teorien kom i gang så smått. Noe er likt med dykking, det er jeg i alle fall litt oppegående på, sånn på det teoretiske planet. Vi måtte holde pusten og jeg greide jammen nesten 3 minutter. Dette var på land riktignok.(sykepleiere: før jeg pustet igjen viste  SpO2 79%!!). Diverse pusteøvelser bortsett fra dette, og mye tøy og bøy og mental trening. Og plutselig skulle vi ut på åpent hav. 

Fridykkeinstruktør Felipe tegner og forteller..

Greide å fire meg ned langs et tau (med hodet opp), og var vel nede på 8 meter før jeg måtte snu. Man føler plutselig litt trang til å puste. Dag nummer to av kurset begynte «spennende»! Jeg våknet og var litt uggen i formen. Føltes som om jeg begynte å bli forkjølet, og var også svimmel. Men fikk i meg drikke og tenkte at dette sikkert var nervøsitet. Svimmelheten forble en time eller to, men så fort jeg var i vannet, var den borte! Herlig. 

Klare for statisk svømming under
vann. Jeg klarte over 50 meter
på ett pust

Dog ingen utligning med hodet ned.. og på slutten av første del av vann-treninga ba instruktøren meg om å gjøre et ande-dykk (sånn som anda gjør når de dykker ned for å finne mat) og jeg prøvde det med helt klar tanke om at jeg i alle fall ikke kom til å få utlignet! Men makan! Det satt teknikken gitt! 

Og resten av kurset er historie, og det var så morro at jeg likesågodt startet på del to av kurset to dager senere. (For ordens skyld er mine beste tall så langt:  17,6 meter ned og 1 minutter og 30 sekunder uten pust i vannet).

Finfint basseng og øve i, ikke sant?

For de som lurer er dette den tidligere
Bali-Kongen sitt vannpalass

Fridykking på USAT Liberty

Og til de som er litt skeptiske; dette var bare siste steg til å bli en fullverdig havfrue, så ingen grunn til bekymring. 

Nestes på ønskelisten..

Masha

Canggu og bølgene!

Masha kom seg også til Bali, og det var som om vi skiltes i går. For de som ikke husker er dette en av mine beste reisekompiser fra før (Russer opprinnelig). Hun kom direkte fra Singapore og hadde med seg vin! Godt noen tenker på at året med vin -ost-dietten, som jeg har hatt, får en mjuk overgang. Vi hadde noen hyggelige dager i Amed etter fridykker-kurset, og en videre agenda før neste øy, nemlig å spise pizza! En dykkekompis av meg har åpnet en pizza-resturant i Canggu, sør-vest på Bali! 

Og Bali kapitelet avsluttes dermed her for denne gang! 

Vi er i himmelen!

Himmelen her også!!!

BTW: Råsa hår et par ukers tid :)

ENGLISH VERSION (text only).  Freediving and a bit of pizza :)

I been in a slow paste bubble, and have been struggling to find out what do to next. I had several plans and desires, without any ability to make a final decision. A recurring question from my bail-family has been about what I’m going to do, and the answer has always been: «do not know".

But it had to happen, and after several days of relative "boredom," I took matters into my own hands and «moved» to the next village. A half-hour drive south of Tulamben, lies an elongated place called Amed. It consists of several bays with black pebbled and rocky beaches dotted with traditional fishing boats that are safely placed high on the beach when not in use. Amed is a kind of hub for backpackers, of which a large proportion speaks southern European languages. Diving is also one of the main activities, but there are supposedly more things to be found here. The only reason I came here though, apart from the change of environment / boredom, was freediving.

Freediving is something I've been curious about, and wanted to try for several years without having the guts to do so! My skepticism has been that I have never been able to equalize head down. For non-diving people: there are big differences in pressure in water, so airspaces must be «neutral». Otherwise, you’ll  blast your ears! Freediving can be done with the head up, so its easier to equalize, but that is not very efficient .

After talking to several schools and instructors, there was finally a German who talked me into it. Saturday morning I met at Apneista (freedivingschool) at 0830. Paper and general info were given before the theory started. And I was pleased to find out, that on a theoretical level, some things are not to different from diving. But breath-holding certainly is! And thats a no-no in diving!! So after some training I managed to hold my breath for almost 3 minutes. This was on land though. And apart from this, some other breath-exercises, stretching and mental training, it was suddenly time to going to the open sea.

I stadet with pulling myself down along a rope (head up), and came to 8 meters before having to turning around. I feel a very strong urge to breath. And the mental part is here an important factor. I know on land I can easily do almost 3 minutes with not breath right. But its just very different in the ocean. 

Day number two of the course began in an «exciting» way! I woke up and was not feeling good at all. I was dizzy and a bit nauseous, and felt like I started to get cold. But at the same time, I thought I might just be nervous. The dizziness remained an hour or two, but as soon as I was in the water, it was gone! Lovely.

Half-finished with the second day, and still non  head frist. As a last attempt to get me to equalize head down, my intructor got me to try a duck dive (head first). And boom, I did it. I manage to make it work!

And the rest of the course is history, and after much consideration I found it to be so much fun, I started on the second part after just two days. (BTW: my best numbers are so far: 17.6 meters down and 1 minutes and 30 seconds without breath in the water)

And to those who are a little skeptical; This was just the last step to becoming a full-bodied mermaid.

Masha also came to Bali, and it was as if we were together just last week. For those who do not remember her, this is one of my best travel companions from last year. She came straight from Singapore and brought wine! Its good someone cares that i get a smooth transition from my year with the wine and cheese-diet. We had some nice days in Amed after the freediving course, and a further agenda of eating food before going to the next destination (a dive-buddy of mine had opened a pizza restaurant in Canggu)!

And the Bali chapter ends here for this time!