Fra Mekong til Kambodsja

Vi fant ut av vi skulle være litt "flokkdyr" og gjøre som mange andre turister gjør i Saigon, nemlig ta båt oppover Mekong elven til Phnom Penh, hovedstanden i Kambodsja. Vi trodde nemlig at båt var båt, og valgte til og med å betale ekstra for å overnatte på et flytende hotell slik at vi skulle få oppleve mest mulig av Mekong. Det viste seg raskt at informasjon fra turselskapet ikke var veldig bra, og den første dagen kjørte vi buss i over sju timer til sammen, og var ute i båt bare et par timer. Innholdsmessig var første dagen bestående av et besøk på en kokos-fabrikk som laget godterier av diverse typer, og et stopp med lunsj på ei øy inne i Mekongdeltaet. Der hadde vi muligheter til å spise elefantøre-fisk, men etter at noen viste oss det irr-grønne vannet som fisken suste rundt i, så det ble bare med tanken. På kvelden ble vi fraktet til et flytendehotell ved elvebredden, og hadde et luftig måltid med god mat og lyset fra havnebyen Chau Doc, så dagen endte tross alt veldig bra. Det ble ei varm natt på båten/hotellet, og det gikk opp for oss hvor utrolig bortskjemte vi hadde blitt med aircondition...:)

Ved det flytende hotellet.

Andre dagen oppover elva var heldigvis mye og det virket som vi skulle fraktes med en slow-boat hele veien inn i Kambodsja, som brosjyren hadde lovet. Vi var full av optimisme. Forøvrig inneholdt dag to par attraksjoner som ikke er verdt spalteplass. Elva gikk i smale sund og mellom øyer og land, og åpnet seg vidt på grensen til Kambosja. Avstand mellom fastland på hver sin side av elva ble relativt stor. Oppigjennom elva har vi sett mye rart. Mekong blir brukt til det meste, såpass har vi skjønt. Kuer og mennesker badet om hverandre, toalett er en selvfølge, og fisking og opptaking av sand ble gjort over alt. Og en kommentar i Lonely Planet om elva sier det meste. Om du ikke har jernhelse og er oppvokst i nærheten av elva, så bader du ikke der...


Det gikk som smurt å få visum og krysse grensen til Kambodsja, så enkelte fordeler er det å reise i flokk. Det var en liten nedtur at vi måtte reise den siste biten i en overfyllt liten minibuss med små maur kravlende rundt på kroppen og med for liten plass til å røre på seg for å klø. Et og et halvt døgn etter vi startet på turen var vi vel framme i Phnom Phen, varme, klamme, gjennomsvette, slitne men veldig glade for
å være framme i hovedstanden. Turen oppover elva Mekong var en opplevelse.

På kvelden, fortsatt noe dovne etter turen, men etter en fantastisk dusj, tok vi tuk-tuk til en enda mer fantastisk resturant i byen. På en tapasresturant nede ved havna fikk vi helt fantastisk mat, akkompaniert av avkjølt rødvin (ja den må faktisk være det i denne varmen...) og spansk musikk. Vi spiste og skravla i flere timer og var noen av de siste som gikk. Da vi kom tilbake på hotellet maste Siv om fotmassasje, og 40 kroner fattigere og en time senere, var vi nærmere i koma, enn våken tilstand. Helt i ørska bare stupte vi i seng. Det er verdt å nevne at vi synes folket her, Khmerene, er veldig godhjeta, vennlige og gjestfrie, og bortsett fra mas om tuk-tuk, så er vi imponerte over hvor hjelpsomme de er.. Det er smil overalt hvor vi snur oss.

1 mai ble feiret høvelig med god mat og godt drikke. Dagen ble også en dag med mye ettertanke og grusomme bilder. Vi besøkte nemlig Toul Sleng. Dette var opprinnelig en skole, men Pol Pot gjorde det om til et fengsel og et torturkammer. I dag er det museum, med bilder, hodeskaller og gjennværende turturinstrumenter. Historien er grusom og som det sies flere steder.. "vi må aldri glemme".
Vi fortsatte turen til "Killingfields", der Pol Pot myrdet enda flere mennesker. Noen kjenner sikkert monumentet som inneholder 8000 hodeskaller. Vi gikk rundt flere massegraver på et relativt lite område. Ufattelig, men likeså virkelig.

Killingfields, og monumentet med 8000 hodeskaller

Etter et meget kort besøk i hovedstaden blir det busstur til Siem Reap, der Ankor Wat, et av verdens største underverker venter på oss....